Vesleheder

Når jeg snur ryggen til så ønsker jeg at du skal gå foran meg .. 

Når jeg gråter så ønsker jeg at du skal stryke meg over kinnet .. 

Når jeg blir sint så ønsker jeg at du skal klemme meg og si at alt blir bra .. 

Når jeg vrir meg om natten fordi jeg har vonde drømmer så ønsker jeg at du skal stryke meg over håret og fortelle meg at det er bare en vond drøm .. 

Når jeg ønsker å gå fordi jeg ikke orker å fortsette så vil jeg du skal gi meg en grunn til å bli .. 

Jeg har tenkt mye de siste dagene og tankene kommer bare opp et valg som er  det riktige akkurat nå, selv om det er et valg som ikke bare er gode så trur jeg de er riktig akkurat nå.. Jeg har viklet frem og tilbake lenge og nå er det vel på tide og bestemme seg.. Jeg vet at for min del er dette det beste og for at tingene skal falle på plass igjen så må jeg gjøre dette, men midt oppi alt så dukker tanken opp på at det er store muligheter for at jeg må gjøre dette alene, at du ikke blir med meg og det gjør selvfølgelig vondt men samtidig så er det på tide at jeg tenker på meg selv og hva som er best for meg.. Jeg mener at dette ville vært det beste for deg også men jeg kan ikke tvinge deg til å ta de valgene jeg tar og jeg håper du klarer å finne frem til et valg som er bra for deg og som gir deg mest mulig av det du vil ha.. Så klart håper jeg at jeg og mitt er en del av det valget men jeg er også forberedt på at jeg ikke er det.. Du har ditt her, familie og venner... Så jeg skjønner at det ikke er lett å rive seg løs fra det, jeg har selv vært der så jeg vet hva dette vil si.. Men jeg vil bare at du skal ha det bra og oppi alt så savner jeg selv å ha det bra og være den jenta jeg egentlig er og den siste tiden har jeg funnet ut at den jenta klarer jeg ikke å være her, etter nesten 14 år har jeg fått nok av dette stedet og mener at det er på tide for meg å starte på nytt et annet sted.. Uansett hva som skjer så vil jeg jo være glad i deg og jeg er jo alltid her på et vis, selv om det kan bli litt lengere unna... Men jeg håper du skjønner at dette er noe jeg må gjøre.. Håper jeg blir møtt med forståelse og ikke sinne, det er ikke lett for meg dette og tårene presser på når jeg tenker på det.. Men jeg vet jeg vil få det bedre et annet sted.. Dette stedet har tatt nok av min energi og natte søvn og jeg er lei, jeg føler meg ikke vel her lenger og jeg er blitt til et menneske jeg ikke vil være, både overfor meg selv og andre og for at jeg skal få forandret dette så må jeg vekk herfra og det har jeg nå innsett.. Du er vel det beste som har hendt meg på lang lang tid og uten deg ville jeg ikke klart meg gjennom det siste året og jeg er så takknemlig for at du er du og at du har vært her hele veien, og om vi nå må skille lag så vil det gjøre vondt men jeg vet at jeg etter hvert vil finne en måte å komme meg gjennom det på.. Men jeg vil jo ikke gjennom dette og ønsker jo så sterkt at du skal si at du blir med meg men jeg blir vel mer og mer sikker på at det ikke skjer og som sagt så kan ikke jeg velge for deg, jeg kan vare velge for meg selv og mitt og ditt må du selv stå for også håper jeg du finner ut av hva du selv ønsker og at ting løser seg til det beste.. 

Men du og jeg er nå du og jeg <3 

Life is a bitch sometimes, but we have to live with it ... 

Jeg har venner men det mangler en,vi sto sammen gjennom tykt og tynt og ingen kunne skille oss fra hverandre.. Vi delte tårer og tunge stunder og vi delte latter og gode stunder.. Vi kunne sove i samme seng bare for at vi ikke skulle føle oss alene.. Du var min beste venn gjennom flere år og du ble min store klippe gjennom tunge stunder, vi kunne prate om alt og det fantes ingen som deg.. Ikke som kjæreste men som min beste venn sto du gjennom alt sammen med meg.. Vi kunne sitte i flere timer og bare prate og tiden bare fløy når vi først satte i gang.. Hva skjedde?? Hvorfor ble vi borte for hverandre ?? Jeg kan se deg på butikken og vil så gjerne gå bort å prate med deg men jeg får meg ikke til å gjøre det, jeg vil så gjerne prate med deg men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Jeg savner min beste venn så utrolig mye og tingene er ikke de samme, jeg har ingen jeg kan prate med slik jeg gjørde med deg, du var alltid en god lytter og du var ærligheten selv, selv om det kanskje ikke alltid var ting jeg ville høre så sa du ting rett ut som de var allikevel.. Det var det som dere deg til den gode vennen du var.. 

Jeg håper vi etter hvert klarer og finne ut hva som skjedde oppi alt og kanskje finne tilbake som de vennene vi var.. Vi hadde begge to en tung periode i livet og det var kanskje det som gjorde at ting ble som de ble, at vi kanskje ikke lenger visste hva vi kunne gjøre forandre.. Men jeg håper du vet at uansett hva det er så er jeg alltid her.. Om vi ikke prater med hverandre på 5 år så er jeg alltid der om du trenger meg, om det er et menneske jeg er villig til å gå gjennom ild og vann for så er du en av de, og det håper jeg du vet.. Vi har ikke pratet på nesten 1 år og du skal vite at jeg den dag i dag er villig til å forsvare deg med nebb og klør om jeg hører noe eller noen sier noe til meg, for ingen, absolutt ingen får lov av meg til å sverte deg som person for jeg kjenner deg og vet hva du er god for og de menneskene som har deg i livet sitt skulle visst hvor heldige de er for du er gull verdt og det håper de vet.. 

Jeg håper du har det bra og at du en dag blir klar for å prate med meg igjen og den dagen da sitter jeg her... : ) 

Sitter her og tenker på at det faktisk er 22 år siden du ble født og 22 år siden du ble tatt vekk fra oss.. I samme tanke dukker ordene urettferdighet opp, hvordan kunne denne verden være så urettferdig at den tok deg vekk fra oss så kjapt.. Vi fikk nesten ikke bli kjent deg, vi fikk aldri muligheten til å se hvordan du ville blitt.. Jeg fikk aldri muligheten til å vokse opp sammen med deg, jeg fikk bare lov til å sitte igjen med masse spørsmål.. Hvordan ville du sett ut i dag, hvordan ville vi hatt det om du var her sammen med oss, og ikke minst, hvordan ville det vært om vi var 4 søsken og ikke 3... Hvordan ville det vært og hatt ei søster som bare var 1 år yngre enn meg.. Jeg rakk knapt å bli kjent med deg men allikevel ligger det et skjult savn etter deg.. Det har alltid vært en del av oss som har manglet og slik vil det nok være for evig tid.. 

Innimellom kan jeg sette meg tilbake og tenke på deg og la fantasien fly litt, om hvordan vi kunne hatt det sammen om du var her.. Men uansett hvor grusom og vond sannheten er og smerten vil alltid ligge under der men på et vis så har vi måtte lære oss å leve med den.. Vi legger den aldri bort og de minnene vi rakk å få er der og vil alltid være der.. Det vondeste med det hele er at vi må sette oss opp et bilde av hvordan du ville vært i dag for vi har ingen.. Ville du vært lys i håret som meg eller ville du vært mørk som mamma.. Ville du vært høy eller lav.. Det er så mye sånne spørsmål vi alle sitter med som vi aldri kommer til å få noe svar på.. Men alltid vil du være en del av oss og alltid vil en del av oss være hos deg.. 

Vi tørker tårene våres i savnet etter deg og vi tenker på deg... 

Gratulerer med dagen som var <3 

Det er vondt å være sjalu.. Sjalusi kommer ofte av manglende bekreftelse.. Det å bety noe for andre mennesker er nemlig et helt grunnlengende behov.. Vi trenger å bli sett og hørt,og dette er også svært viktig når vi er i et forhold.. 

Sjalusi er en vanlig ting.. Når man er sjalu så kan man ofte bli en person som " gnåler " hele tiden.. Det verste man gjøre i en slik situasjon er å begynne å la de stygge ordene hagle i frustrasjon.. Noen ganger kan tempraturen bli høy og da kan det være lurt å vente med å prate til sårhet og sinne har lagt seg.. Det er veldig viktig at man klarer å fortelle den andre parten hvordan man føler det og viktig at den andre parten klarer å fortelle hvordan den oppfatter og føler overfor situasjonen.. Men en ting som kan være viktig å vite er at det er ikke alltid nåtiden som påvirker hvor sjalu du er, følelsene dukker ofte opp fordi man er blitt skuffet tidligere.. En "skadet " person vil være mere var på ting og leter mere etter problemer.. Det er ingen som ønsker å være sjalu, og det er mange som ikke vet eller skjønner hvor vondt noe slikt kan være.. Men det er også ofte veldig viktig at den parten som er sjalu møter forståelse av den andre parten og at man klarer å jobbe med dette sammen.. 

Jeg selv vet hvor vondt sjalusi kan være, for noen år tilbake var jeg i et forhold som foråsaket at sjalusi ble et stort problem for meg.. Jeg hadde ikke hatt dette problemet før men utroskap og løgner gjorde slik at det dukket opp.. Og etter dette har dette vært et stort problem hos meg, jeg blir lett sjalu og jeg har store problemer med å stole på den jeg er med.. Dette er en vond følelse og midt oppi alle følelsene så kan man lett si ting man ikke mener og angre seg etterpå og føle seg ille.. Men heldigvis så har jeg endelig funnet en partner som klarer å holde ut med meg og heller jobbe med problemet sammen med meg og som ser forståelse for at jeg føler det slik jeg gjør.. Det er godt å ha en slik person rundt seg som viser forståelse, da blir også ting lettere og jobbe med.. 

Men man skal ikke glemme at det finnes alltid en løsning på ting : ) 

Dette er siste fredagen i 2011, vi alle sitter og venter spent på hva morgen dagen og morgen dagens feiring vil bringe med seg.. Vi sitter og prater om masse mål vi har satt opp for oss selv og våre forsetter i det nye året.. Alt skal bli så mye bedre enn året som er gått, vi skal ikke drite oss ut på de samme måtene, vi skal ikke falle for de og de guttene, vi skal ikke bruke så mye penger på røyk og alkohol, og ikke minst, vi skal SLUTTE og røyke.. 

Vi skal ikke banne så mye, vi skal bli flinkere til å hjelpe til, vi skal ikke skulke unna skole/ jobb, vi skal ikke juge osv. osv.. 

Alltid veldig moro å sitte og prate om slike ting og om hva vi såå gjerne skulle ha forandret på i året som kommer og alle håpene og ønskene vi har.. Men jeg har funnet ut en ting, uansett hvor mye jeg ønsker og håper så blir det kommende året slik det er ment til å bli uansett ; ) Feil fritt blir det nok ikke, uten konflikter blir det nok ikke, uten kranlger og uenigheter blir det nok ikke, at jeg ikke blir såret i 2012 det skjer nok ikke.. At vi alle blir 1 år eldre, det skjer, at vi lærer en masse nye ting det skjer, at vi lærer nye ting om oss selv og andre det vil nok skje..

Så alt i alt så forlater vi et velykket år med masse nye ting vi har lært, en masse tanker om hva vi helst vil slippe i det nye året, men allikevel et år vi alle sikkert har lært en hel del nye ting.. : ) 

Så derfor takker jeg familie, gamle venner og nye venner for det året som er gått og håper alle får i hvert fall noe av det de ønsker i det kommende året : ) 

Godt nyttår alle sammen : ) 

Started standing here alone, wasen't sure which way to go.. All I knew was that some how I had to make it on my own.. Started reaching for the stars with bombs exploding in my heart.. Wasn't long before my journey started, no more dancing in the dark, because my eyes were closed, noe they're open, turn around, and I noticed that the spotlight was shining on me.. Now I'm in the right dress at the right time and the whole world it's all mine.. Now I can't belive that feelings amazing like's feeling like a superhero.. So strong, and I'm on fire, I'm the greatest, of all time.. 

So look out for me flying up with the stars tonight feeling like a superhero.. 

This is so much more than I ever could fantasized, some things just happen when you least expect it.. It's not always black and white.. 

If I'm dreaming don't shake me, don't try to wake me, this is gonna be the night of my life.. 

: ) : ) : ) : ) 

Some thing happen when you don't expect, all of a sudden then you're fallin in love.. Baby that's the case, between you and me.. Never thought I'd be saying this..  And I trip, I fall, you're there trough it all, and most times I really don't deserve it.. You give never take, you bend never break.. I know it soon but I want you to know.. If I'm the sun and you're the moon, day and night, it belongs to you.. 

If I'm an eagel then you're my wings, you keep me up, you are my everything.. 

Maybe it's to soon to be telling you, but I don't care, I'll put it all on the line.. Cause I never felt, and I've never seen nobody else that I can't get out off my mind.. 

You trip, you fall, I'll be there trough it all..  I'll give never take, I'll bend never break... 

At all times, this you deserve <3 

I guess there's  no point saying this now, it's done and you're gone, this dosen't count.. But now that you've gone away I've realised every day I made a mistake, you're the best thing I've ever found.. But now that I want you, you're moving on, I tried to call you but nobody's home.. I didn't  know this, til you went away.. 

I'm always a day too late ....... 

I'm done I know, for waiting this long.. There's no explanation, for letting you go.. And you were right all along, I missed you bad when you're gone.. I finally opened my eyes and now I'm standing alone.. But you ran to me, I didn't want to be bothered, but now I finally see that you've moved on to another.. Now honestly I get the reason why you left, but damn I wish I had you back... 

So ..... I'm always a day too late ....... 

Hva skjer med samfunnet våres egentlig ?? Hva skjer med ungdommen ?? Og ikke minst, men hvor vil dette ende ?? 

Vi går snart over i 2012 og en ting som bare blir vanligere og vanligere er stoff misbruk.. Jeg dømmer ingen og vi alle er mennesker, men hva skjer liksom ?? Virker jo som om det er normalt å stå å røyke seg en "rev" i pausen på jobben eller på skolen liksom.. Hva er dette ?? 

Har vi alle mistet den sunne fornuften ?? 

Virker rett og slett som om vi snart ikke vet forskjellen mellom rett og galt og det er jo en skremmende tanke.. Jeg syns det er sykt skremmende hvor "normalt" dette begynner å bli.. Uansett hvor du bor eller hvor du går, jobber eller går på skole og ligger dette problemet til rette.. Men lite blir også gjort.. Jeg har fulgt med på dette en liten stund, fordi dette er en problemmatikk som interesserer meg.. Jeg ser ofte "brukere" som fungerer som normalt i hverdagen men jeg ser også ofte de som ikke fungerer i hele tatt og som raver ned gatene og nesten ikke vet hvor de er og hvor de bor hen selv om de kan stå 5 meter unna utgangs døra si.. Jeg blir lei meg når jeg ser slike mennesker, det gjør meg vondt å se at noen klarer å ødelegge livet sitt så utrolig at de rett og slett ofte nesten blir som små barn igjen.. Og det blir mere og mere normalt.. 

Bygda jeg bor i er lita og alle kjenner alle og alle vet liksom alt, de fleste trur hvertfall det selv.. Og det er ikke til å skyve under en stol at her er "bruk" et stort problem både hos ungdommen og de litt eldre.. Vi har noe vi kaller "de gode gamle", det er de voksne her som har vært brukere siden før mange av oss her ble født.. Det er de som ikke gjør en flue fortred og som man nesten ikke ser og som lar andre mennesker være i fred, og disse er det liten sjanse for at man klarer å få rus frie.. For disse vet ikke om noe annet liv lenger.. Det er kjempe leit men dessverre slik det er.. Men så har vi den yngre generasjonen som faktisk ofte blir et problem.. Jeg mener ikke at det bare er ungdommen som er et problem men ofte så er det disse som lager oppstyret.. De stjeler, de lusker rundt og trur ingen ser dem eller vet hva de driver med, men sannheten er at alle vet det og det verste er at det finnes ikke nok støtte aparat nå i dag slik at disse kan få hjelp.. Er du under 18 år og har et rus problem så blir du enten satt på et avrusnings anstalt eller i et foster hjem.. Så fyller du 18 år og du blir rett og slett sparket ut i verden og systemet krever plutselig at du skal stå på egne ben og klare deg selv og ikke minst holde deg rusfri.. Dette ser jeg på som et stort problem.. For jeg trur at dette er grunnen til at mange ungdommer "detter"  ut igjen.. De står trygt en liten stund også plutselig står de i den store og ofte ikke så hyggelige verden og skal for første gang mestre alt alene og her trur jeg det ryker for mange, mange syns det blir for mye og trekker tilbake til sine kjente og "trygge" omgivelser og dermed er det gjort.. Barnevernet kan ikke gjøre noe så sant du er fylt 18 år, og hjelp er det vanskelig å få for det de som jobber innenfor "systemet" har for mye å gjøre.. Det er i hvertfall slik vi opplever det i bygda her vi bor og det er absolutt her vi kunne trengt en stabilt og bra støtte aparat for akkurat slike mennesker.. 

Det blir satt i gang prosjekter og kurs for å holde de sysselsatt så de i hvertfall skal ha noe å gjøre.. Men så kommer mitt spørsmål, når man setter en gjeng på 20 ungdom sammen i et rom der kanskje 8 av de er rusfrie og resten er brukere, hva skjer da ?? Jo det er å skape problemer.. For det første så burde det ikke være slik at man setter  de med rus problemer på samme sted, og i hvertfall ikke sammen med ungdommen som ikke har dette problemet.. Man setter ungdom inn i et miljø de ikke burde bli presentert for i første omgang.. Jeg skal innrømme at disse tingene er en ting som tar mye av mine tanker, men jeg vet også at det dessverre er lite jeg får gjort, annet enn å håpe på en lettere framtid for alle disse menneskene... Og at en dag, kanskje en dag får vi nok støtte aparater i Norge til å virkelig hjelpe disse menneskene som trenger det så sårt..